Det Nordiske forskningssamarbeidet består av bidragsytere fra Norge, Sverige og Danmark, samt flere andre støttespillere. De tre land avdekker felles historie via sine egne respektive instanser. Hensikten er å samle best mulig tverrfaglig kompetanse, som kan omsettes til ny viten i et felt som er gjort lite forskning på. Kunnskapen herfra vil gi oss et fundamentet til forståelsen av sjøfartshistorien i den nære tid etter reformasjonen.
Den Nordiske Orlogsmarine ble etablert høsten 2017. Hensikten er å kartlegge skipsverftene som raskt oppsto under krig, eller trusselen av krig i perioden 1550-1650. I Norden ble noen av verdens største krigsskip bygd i denne perioden, trass av at Norden lå i utkanten av det sentrale Europa. Hvorfor oppsto disse verftene her, og hvilke eksterne impulser gjorde det mulig å bygge så store skip? Prosjektet vil sammenligne ulike forhold for å finne fellesnevneren for at slike verft oppsto på 1500 og 1600-tallet i Norge, Sverige og Danmark. Arbeidet vil danne en basis for studier av andre steder med sannsynlighet for at bygging av store skip fant sted i eldre tid. Felles forskning vil gi økt forståelse for hvilken rolle de hadde for utfallet av krigen, nasjonenes økonomi og fremveksten av ny teknologi og innovasjon.
Målet er å få en oversikt på alle elementer som måtte på plass av materialer, arbeidsfolk, logistikk, embetsverk, økonomi, forsvar og mye mer - kort sagt - alt som krevdes i nær og fjernområder for å få bygget skipene. Hensikten er å gi en forståelse av hvor omfattende en slik næring faktisk var, og hvordan den preget hele samfunn på flere felt under byggeperiodene i forkant, under produksjon og i ettertiden. Her avdekkes også svaret på hvorfor slike verft kunne oppstå så parallelt i de tre nordiske land, hvor like de var, og årsaken for det.
Kunnskapen benyttes til studier av fremtidige forskningsprosjekter - enten det være seg vitenskaplig, eller i omarbeidet populistisk form for et publikum. Dette er fremfor alt deling av informasjon og tverrfaglige forskning som går over landegrensene. Vi har mye felles historie og derved mye felles å formidle. Verftet i Strandfjorden, verftet i Danmark og Vasa verftet i Stockholm - samt det som graves ved Skeppsholmen i Stockholm, vil benyttes som forskningsobjekter for å finne fellesnevnere for tidens verft der resultatene vil synliggjøres for publikum. Et klart definert mål er å benytte moderne visuelle virkemidler for å skape økt interesse i turisme, undervisning, studie emner, forskning og mye annet. Dette vil gi fremtidige lanseringer form av bøker, studiehefter, VR, 360 graders film og 3-D og film.
Listen her er over de som har takket ja til å utveksle informasjon. Listen oppdateres ettersom flere personer innlemmes i prosjektet.
Den Nordiske Orlogsmarine ble etablert høsten 2017. Hensikten er å kartlegge skipsverftene som raskt oppsto under krig, eller trusselen av krig i perioden 1550-1650. I Norden ble noen av verdens største krigsskip bygd i denne perioden, trass av at Norden lå i utkanten av det sentrale Europa. Hvorfor oppsto disse verftene her, og hvilke eksterne impulser gjorde det mulig å bygge så store skip? Prosjektet vil sammenligne ulike forhold for å finne fellesnevneren for at slike verft oppsto på 1500 og 1600-tallet i Norge, Sverige og Danmark. Arbeidet vil danne en basis for studier av andre steder med sannsynlighet for at bygging av store skip fant sted i eldre tid. Felles forskning vil gi økt forståelse for hvilken rolle de hadde for utfallet av krigen, nasjonenes økonomi og fremveksten av ny teknologi og innovasjon.
Målet er å få en oversikt på alle elementer som måtte på plass av materialer, arbeidsfolk, logistikk, embetsverk, økonomi, forsvar og mye mer - kort sagt - alt som krevdes i nær og fjernområder for å få bygget skipene. Hensikten er å gi en forståelse av hvor omfattende en slik næring faktisk var, og hvordan den preget hele samfunn på flere felt under byggeperiodene i forkant, under produksjon og i ettertiden. Her avdekkes også svaret på hvorfor slike verft kunne oppstå så parallelt i de tre nordiske land, hvor like de var, og årsaken for det.
Kunnskapen benyttes til studier av fremtidige forskningsprosjekter - enten det være seg vitenskaplig, eller i omarbeidet populistisk form for et publikum. Dette er fremfor alt deling av informasjon og tverrfaglige forskning som går over landegrensene. Vi har mye felles historie og derved mye felles å formidle. Verftet i Strandfjorden, verftet i Danmark og Vasa verftet i Stockholm - samt det som graves ved Skeppsholmen i Stockholm, vil benyttes som forskningsobjekter for å finne fellesnevnere for tidens verft der resultatene vil synliggjøres for publikum. Et klart definert mål er å benytte moderne visuelle virkemidler for å skape økt interesse i turisme, undervisning, studie emner, forskning og mye annet. Dette vil gi fremtidige lanseringer form av bøker, studiehefter, VR, 360 graders film og 3-D og film.
Listen her er over de som har takket ja til å utveksle informasjon. Listen oppdateres ettersom flere personer innlemmes i prosjektet.
Illustrasjonsfoto: Park Canada.
En stor takk rettes til alle de institusjoner og personer som på en eller annen måte bidrar til å gjøre dette prosjekt mulig.
|
Støttespillere.
Olav V`s Fond. Stiftet av Kjeld Rørdam i 1963. Ugland Johan Benad. Norge - Danmark Marine-arkeologisk og kulturminneforvalter - Norge Norsk Maritimt Museum - Marinarkeologi. Aust-Agder Fylkeskommunene - Kulturminnevern. |
Utviklere fra næringsliv og forskning.
Naval Architect og næringsliv koordinator - Johan B. Ugland Virtual Reality skaper - Jon M. Puntervold. Equippe Studio, Grimstad. |
Fra Norge - Forskningsteam.
Førsteamanuensis Gustav Sætre - Universitetet i Agder. Studieveileder ved 8-13 utdanningene Hilde Inntjore, p. hd. - Universitetet i Agder. MA Hist. Johnny Østreim - Universitetet i Agder Prosjektkoordinator MA Hist. Geir Åsen - Universitetet i Agder. |
Fra Sverige - Forskningsteam.
Direktør og Professor i Marine-arkeologi. Fred Hocker - Vasa Museet. Marine-arkeolog, Intendant Jim Hansson - Sjøhistoriska Museet. Fra Danmark - Forskningsteam. Orlogshistoriker cand. mag. Hans Christian Bjerg. Tidligere sjef for danske forsvarets arkiver. Direktør og forskningssjef ved Nordjylland Kystmuseum, p. hd. Henrik Gjøde Nielsen. |