På denne siden gjenfinner du eldre nyhetssaker fra fremsiden. Sakene legges inn her ettersom nyere informasjon settes på startsiden. Artiklene går i kronologisk rekkefølge nedover.
Kartlegging av de gamle kløv veier for tømmer
November 2018. Høsten er kommet og snart kommer snøen her i Norge. Det er derved siste sjanse for feltundersøkelser der målet nå er å kartlegge alle de gamle veier og kløv hvor tømmeret ble kjørt på sleder eller vogner ut til byggestedet i Norge. Johan B. Ugland, Anne Marit Inntjore og Geir Åsen gikk over de gamle stedene, der Ugland og Inntjore har vokst opp og er blitt fortalt at veiene gikk i eldre tider. Disse ble derved kartlagt og sjekket mot eldre tiders kart. På grunnlag av ulike kartverk mellom 1668 - 1888 - fikk man bekreftet og gjenfunnet dem. Igjen viser det seg at det folkeminnet har bevart, samstemmer med samtidsdokumentasjon og bevare spor i naturen.
Kartene som ble laget mellom 1600-tallet til 1800-tallet viser den mer en 2 meter høyere vannstanden som gikk i kanalen mot Landvikvannet i eldre tid. Dette sank da kanalen ble sprengt ut i 1870-årene. Kartet til venstre er et forklarings-kart til hvor tømmeret ble kjørt fra innlandsvannene og over land til byggested og utskipningshavn. Her sees den nedre kløv-vei som ble befart. Det seneste kart er fra 1800-tallet, der veien fra det som heter - Flødeviken, - av det å fløte, - ble kjørt gjennom skogen og ned til den første åna i kanalen. Her var to alternativer for kjørsel, en fra dette sted, og en fra lokaliteten Dynemyra som er stedet der veien gjør en sløyfe nedenom vannet. Før kanalsenkingen var det bred fløtemulighet ned hertil, men dette fikk endring etter 1870-årene da kanalen fikk senket vannstanden. Kartet med stipulert vei, er fra 1888, altså vel 10 år etter kanalen ble sprengt ut. Legger man begge kart sammen, så finner vi hele veien ned, slik den ble brukt på 1500 og 1600-tallet. Dette bekreftes fra 1600-talls kartet med at dette var veien "-fra gammelt av".
Oppsummering sommeren og høsten 2018.
Sommeren 2018 har blitt en tid med omfattende bygging av kontaktnettverk og strategi for et Nordiske samarbeid i forskningen på skipsverft og skip myntet på militære formål i perioden 1550-1650. Det er nå kommet på plass noen de beste forskerne på feltet i Norden, fra alle landene. Jeg vil derfor gi de historieinteresserte et lite innblikk i hva som skjer om dagene – og fremover. For de som tidligere har fulgt debatter og artikler om emnet, er det gledelig med alle de positive tilbakemeldinger man har fått fra deres engasjement.
Mottakelsen fra de engasjerte i Norge, Danmark og Sverige har utelukkende vært positiv. Prosjektet har fra en famlende start blitt solid strukturert og fått en god plattform å stå på. Samarbeid over landegrensen, samt tverrfaglig perspektiv - vil gi oss helt ny viten der begivenhetene ikke bare var markante hendelser for regionen, men også i nasjonal og Nordisk målestokk. For norsk vedkommende er det klart at lokaliteten Strandfjorden vil bli et av de store kulturminner i Norge for fremtiden.
Sommerens undersøkelser
Sommeren ble brukt til å registrere bevarte fundamenter og spor på lokaliteten Hegdekjær, samt at det ble utført 6 apparatdykk i Strandfjorden og Rorevannet i kartlegging av spor fra tiden. Samtlige undersøkelser ga indikasjoner på aktivitet på 1500-1600-tallet ettersom spor av elementer som jernvinne, krittpiper, murstein og slipprester gir årsak til nærmere undersøkelser. Det er derved tett dialog og samarbeide med marinearkeologene ved Norsk Maritimt Museum, og videre med Aust-Agder Fylkeskommune sin kulturminneavdeling under Riksantikvaren, samt de rådgivende arkeologer og ledere. Vi gleder oss over deres kunnskap som gir ny viten, da det er de som er både forvalter og fagekspertise på feltet. Deres engasjement vil gi en flott oversikt på objektbaserte indikasjoner.
Agders uthavner i verdensklasse
Hva som er spennende fremover, er hva leder for kulturminnevernet, Aadne G. Sollid har satt oss noe inn i - nemlig at Agder fra 2020 skal ha stor satsning på hva man kaller ”Agders uthavner i verdensklasse”. Dette prosjektet vil dra frem historien til de gamle uthavner, der Strandfjorden med sin orlogsskipsbygging blir sentralt. På sikt kan enkelte havner søkes underlagt Unesco sin verdensarv liste, men dette er en visjon som ligger lengre fremme i tid. Vi fant fort at vårt forskningsprosjekt, og fylkets målsettinger er like - der samarbeidet vil gi svært positive ringvirkninger. Dette er tverrfaglighet på sitt beste, i prosjektet samarbeider nå historikere, arkeologer, marinearkeologer, bygningsvern eksperter, kulturminneforvaltere, skipsarkitekter og historiske skipsdesign eksperter.
Første publikasjon i 2020
Forskningsprosjektet har satt som det første delemål å utgi en første publikasjon for historieinteresserte i begynnelsen av 2020. Dette blir en innførende bok på vel 160 sider som er planlagt i både dansk, norsk og svensk versjon ettersom man har forskere, og artikkelforfattere med fra alle landene, som komparativt undersøker ut fra de tre lands egen orlogshistorie som deretter sammenlignes. Boken følger emner som skal dekke alt rundt verftene og hvor omfattende det var. [1] Leserne vil nok forbauses over hvor stort dette var, når man tar med alt det innebar fra tømmeret som kom fra innlandet, til jernet og malmen som ble skipet til byggestedet. Videre soldater i provisoriske festningsanlegg og hva som var forhistorien fra middelalder for å kunne innovere opp til store orlogsskip. Videre fulgte alt fra politiske beslutninger, økonomi, krig, embetsverk og så videre. Det var ikke rart at man måtte ta en hel fjordarm i bruk for dette.
Foruten det etablerte nettverk av forskere, så har vi vært så heldige at Olav V`s Fond i styremøte i Danmark, besluttet å utdele forskningslegat til vårt prosjekt, der dette er en stor ære. Fondets styre består av markante skikkelser fra finans, kultur, rettspraksis og mer, fra Danmark og Norge, og forvaltes økonomisk under Advokatfirmaet J. Korsø Jensen i Danmark. Dette viser at forskningsprosjektet har stor interesse utenfor Norge. Foruten denne støtte, har vi Johan B. Ugland som alltid støtter oss opp på beundringsverdig vis. Han koordinerer balansen mellom næringsliv, universitetsutvikling og forskning, - noe som er et arbeid som er svært krevende.
Strandfjorden og Kongsverftet rekonstrueres i VR og 3-D.
I løpet av sommeren fikk vi også opprettet samarbeide med Jon. M. Puntervold fra Equippe – Jon M. Puntervold Filmproduksjon. Her har vi startet et spennende prosjekt der hele orlogsverftet fra 1500-tallet skal rekonstrueres i VR, 3-D og 360° film. Dette vil kunne oppleves som å reise over 400 år tilbake i tid, der man vandrer rundt og ser på mens storskipet St. Oluf blir bygget. Her kan vi få den samme følelsen som når man står i Vasa museet i Stockholm, og ser oppover fra kjølen til toppen av akterstevnen og blir grepet av beundring, men denne gangen er det St. Oluf man beskuer slik. Rekonstruksjonen skapes ut fra hva undersøkelsene avdekker, og skal bli best mulig historisk korrekt. Vi ser for oss bruken både innad i filmproduksjon, og som læringsplattform i historie for både unge som eldre. Det er ikke tvil om at dette er fremtidens måte og visualisere på. Her kan man komme i bresjen i Norge for utviklingen, da et mål Puntervold har, er å bygge opp innoverende kompetanse i Grimstad området. Ved en plassering i teknologiparken tett mot universitetsmiljøet, vil man kunne plassere kompetansen fremst i feltet. Dette åpner for større film miljø, forskning og emnevekst i utdannelsen ved Universitetet – lokalisert i Grimstad.
Hva skjer fremover
Fremover nå vil boknemnda ha møte i oktober, der man markerer starten på bokprosjektet. Videre ble det etter møte med Pål Nymoen, marinearkeolog og forsker II ved Norsk Maritimt Museum, klarlagt at bunnkarene i Rorevannet ikke synes å være innført i registrene. Det er derved blitt diskutert å ta boreprøver fra dem, men det kan ligge et stykke inn i fremtiden grunnet kostnadene dette innebærer for fylket. Et annet spennende spørsmål som rådgivende arkeolog Ingunn D. Håkonsen fremmet, var og C-14 å datere kull fra slagget i jernvinna på Hegdekjær. Alt i alt er nå 12 personer på et eller annet vis tilknyttet prosjektet, og vi har vel aldri fått en slik omfattende og grundig undersøkelse av vår historie fra 1200-tallet og frem til 1650. Vi er selv spent på hva som dukker opp i denne ferden, og håper også alle andre gleder seg over hva slag spennende historie som dukker opp. Det skal bli en glede å dele mer ettersom vår viten øker.
[1] Forfatterne er: Førsteamanuensis Gustav Sætre, p. hd. Hilde Inntjore, Cand. Mag. Hans Christian Berg, p. hd. Henrik Gjøde Nielsen, Ma-hist. Johnny Østreim, Ma-hist og p. hd. avhandler Geir Åsen, VR-utvikler Jon. M. Puntervold. Avventende forfattere: p. hd. Niklas Eriksson. Naval Architect Johan B. Ugland. Forespurte man venter svar fra:Forsker II, marinearkeolog Pål Nymoen.
Mottakelsen fra de engasjerte i Norge, Danmark og Sverige har utelukkende vært positiv. Prosjektet har fra en famlende start blitt solid strukturert og fått en god plattform å stå på. Samarbeid over landegrensen, samt tverrfaglig perspektiv - vil gi oss helt ny viten der begivenhetene ikke bare var markante hendelser for regionen, men også i nasjonal og Nordisk målestokk. For norsk vedkommende er det klart at lokaliteten Strandfjorden vil bli et av de store kulturminner i Norge for fremtiden.
Sommerens undersøkelser
Sommeren ble brukt til å registrere bevarte fundamenter og spor på lokaliteten Hegdekjær, samt at det ble utført 6 apparatdykk i Strandfjorden og Rorevannet i kartlegging av spor fra tiden. Samtlige undersøkelser ga indikasjoner på aktivitet på 1500-1600-tallet ettersom spor av elementer som jernvinne, krittpiper, murstein og slipprester gir årsak til nærmere undersøkelser. Det er derved tett dialog og samarbeide med marinearkeologene ved Norsk Maritimt Museum, og videre med Aust-Agder Fylkeskommune sin kulturminneavdeling under Riksantikvaren, samt de rådgivende arkeologer og ledere. Vi gleder oss over deres kunnskap som gir ny viten, da det er de som er både forvalter og fagekspertise på feltet. Deres engasjement vil gi en flott oversikt på objektbaserte indikasjoner.
Agders uthavner i verdensklasse
Hva som er spennende fremover, er hva leder for kulturminnevernet, Aadne G. Sollid har satt oss noe inn i - nemlig at Agder fra 2020 skal ha stor satsning på hva man kaller ”Agders uthavner i verdensklasse”. Dette prosjektet vil dra frem historien til de gamle uthavner, der Strandfjorden med sin orlogsskipsbygging blir sentralt. På sikt kan enkelte havner søkes underlagt Unesco sin verdensarv liste, men dette er en visjon som ligger lengre fremme i tid. Vi fant fort at vårt forskningsprosjekt, og fylkets målsettinger er like - der samarbeidet vil gi svært positive ringvirkninger. Dette er tverrfaglighet på sitt beste, i prosjektet samarbeider nå historikere, arkeologer, marinearkeologer, bygningsvern eksperter, kulturminneforvaltere, skipsarkitekter og historiske skipsdesign eksperter.
Første publikasjon i 2020
Forskningsprosjektet har satt som det første delemål å utgi en første publikasjon for historieinteresserte i begynnelsen av 2020. Dette blir en innførende bok på vel 160 sider som er planlagt i både dansk, norsk og svensk versjon ettersom man har forskere, og artikkelforfattere med fra alle landene, som komparativt undersøker ut fra de tre lands egen orlogshistorie som deretter sammenlignes. Boken følger emner som skal dekke alt rundt verftene og hvor omfattende det var. [1] Leserne vil nok forbauses over hvor stort dette var, når man tar med alt det innebar fra tømmeret som kom fra innlandet, til jernet og malmen som ble skipet til byggestedet. Videre soldater i provisoriske festningsanlegg og hva som var forhistorien fra middelalder for å kunne innovere opp til store orlogsskip. Videre fulgte alt fra politiske beslutninger, økonomi, krig, embetsverk og så videre. Det var ikke rart at man måtte ta en hel fjordarm i bruk for dette.
Foruten det etablerte nettverk av forskere, så har vi vært så heldige at Olav V`s Fond i styremøte i Danmark, besluttet å utdele forskningslegat til vårt prosjekt, der dette er en stor ære. Fondets styre består av markante skikkelser fra finans, kultur, rettspraksis og mer, fra Danmark og Norge, og forvaltes økonomisk under Advokatfirmaet J. Korsø Jensen i Danmark. Dette viser at forskningsprosjektet har stor interesse utenfor Norge. Foruten denne støtte, har vi Johan B. Ugland som alltid støtter oss opp på beundringsverdig vis. Han koordinerer balansen mellom næringsliv, universitetsutvikling og forskning, - noe som er et arbeid som er svært krevende.
Strandfjorden og Kongsverftet rekonstrueres i VR og 3-D.
I løpet av sommeren fikk vi også opprettet samarbeide med Jon. M. Puntervold fra Equippe – Jon M. Puntervold Filmproduksjon. Her har vi startet et spennende prosjekt der hele orlogsverftet fra 1500-tallet skal rekonstrueres i VR, 3-D og 360° film. Dette vil kunne oppleves som å reise over 400 år tilbake i tid, der man vandrer rundt og ser på mens storskipet St. Oluf blir bygget. Her kan vi få den samme følelsen som når man står i Vasa museet i Stockholm, og ser oppover fra kjølen til toppen av akterstevnen og blir grepet av beundring, men denne gangen er det St. Oluf man beskuer slik. Rekonstruksjonen skapes ut fra hva undersøkelsene avdekker, og skal bli best mulig historisk korrekt. Vi ser for oss bruken både innad i filmproduksjon, og som læringsplattform i historie for både unge som eldre. Det er ikke tvil om at dette er fremtidens måte og visualisere på. Her kan man komme i bresjen i Norge for utviklingen, da et mål Puntervold har, er å bygge opp innoverende kompetanse i Grimstad området. Ved en plassering i teknologiparken tett mot universitetsmiljøet, vil man kunne plassere kompetansen fremst i feltet. Dette åpner for større film miljø, forskning og emnevekst i utdannelsen ved Universitetet – lokalisert i Grimstad.
Hva skjer fremover
Fremover nå vil boknemnda ha møte i oktober, der man markerer starten på bokprosjektet. Videre ble det etter møte med Pål Nymoen, marinearkeolog og forsker II ved Norsk Maritimt Museum, klarlagt at bunnkarene i Rorevannet ikke synes å være innført i registrene. Det er derved blitt diskutert å ta boreprøver fra dem, men det kan ligge et stykke inn i fremtiden grunnet kostnadene dette innebærer for fylket. Et annet spennende spørsmål som rådgivende arkeolog Ingunn D. Håkonsen fremmet, var og C-14 å datere kull fra slagget i jernvinna på Hegdekjær. Alt i alt er nå 12 personer på et eller annet vis tilknyttet prosjektet, og vi har vel aldri fått en slik omfattende og grundig undersøkelse av vår historie fra 1200-tallet og frem til 1650. Vi er selv spent på hva som dukker opp i denne ferden, og håper også alle andre gleder seg over hva slag spennende historie som dukker opp. Det skal bli en glede å dele mer ettersom vår viten øker.
[1] Forfatterne er: Førsteamanuensis Gustav Sætre, p. hd. Hilde Inntjore, Cand. Mag. Hans Christian Berg, p. hd. Henrik Gjøde Nielsen, Ma-hist. Johnny Østreim, Ma-hist og p. hd. avhandler Geir Åsen, VR-utvikler Jon. M. Puntervold. Avventende forfattere: p. hd. Niklas Eriksson. Naval Architect Johan B. Ugland. Forespurte man venter svar fra:Forsker II, marinearkeolog Pål Nymoen.
Det er en glede å ønske velkommen Museumsinspektør, souschef ved Nordjylland Kystmuseum, p. hd. Henrik Gjøde Nielsen. Han trer inn i det danske forskerteamet og har meget god ekspertise. Han tok sin doktorgrad med avhandlingen "Kongens fæstning og by - En undersøgelse af relationerne mellem kongemagt, fæstning og by i renæssance og enevælde" forsvaret 1. juni 2016 og ph.d.graden tildelt af Akademisk Råd 20. juni 2016. Han blir ledende på forskningen rundt de gamle festningsverk, og provisoriske forsvar for perioden knyttet til orlogsskipsbyggingen. Vi gir ham en varm velkomst og takker for at han vil bli part av forskningen.
Det er med stor glede vi kan formidle at også Danmark er med i forskningssamarbeidet. Denne siden er derved deres del for prestasjoner som kommer underveis i arbeidet. Vi har fått med en meget god forsker; Orlogshistoriker cand. mag. Hans Christian Bjerg. Han var i 21 år overarkivar ved Rigsarkivet og sjef for avdelingen Forsvarets Arkiver. Mellom 1974-2016 var han den danske marinens orlogshistoriker og historisk konsulent. Redaktør av Marinehistorisk Tidsskrift 1967-78, og er nå redaktør av Tidsskrift for Søvæsen. I 1980 gav han ut ”Danske Orlogsskibe 1680-1860, I-II”, og i 2010 bogen ”Dansk Orlogshistorie 1510-2010”. I 2017 var han også medutgiver av ”For Kongen og Flåten. Matros Trosners Dagbok 1710-14, I-II”. Det er en glede å ønske varmt velkommen til Danmark.
Oppdatert 24.8.2018. Forskningsprosjektet har vært i møter med firmaet Equippe som er ledende i Norge på virtual reality og greenscreen visualisering. Nå er felles mål å skape en rekonstruksjon av orlogsverftet i Norge slik det så ut i 1570-årene. Dette er svært spennende og kan gi en unik mulighet for ikke bare lese om historien, men oppleve den sterkt visuelt. Dimensjonene av et slikt verft vil for alvor synliggjøres og gi en fornyet interesse for denne lite beskrevne epoken av historien. I den neste fasen er målet å skape en pilot for å grunnfeste intensjonen. Foto: Geir Åsen /3D Martini
|
|
|
Oppdatert 21.8.2018. Idag fikk vi den gledelige nyhet om at vi er tildelt legat fra Olav V`s Fond. Kong Olav V's Fond ble stiftet i 1963 på initiativ av høyesteretts sakfører Kjeld Rørdam i anledning av kongens 60-års fødselsdag. Fondens formål er å støtte dansk-norsk samarbeide, herunder Kong Haakons Kirke i København. Stipendet skal benyttes til møter for forskningens strategi og komparative samarbeide. Dette motiverer til ekstra innsats og gleder oss stort. Båndene mellom landene og forskerne vil bli styrket i et viktig prosjekt for å avdekke felles historie.
Oppdatert 21.8.2028. Det er nå opprettet egen underside for film og medier. Her kan du få et litt mer levende inntrykk av forskningen som gjøres på en visualisert måte. Sekvensene er korte bidrag til prosjektet. Undersiden kalles "Film".
Oppdatert 20.8.2018. Det er en glede å endelig melde at også Danmark er med i samarbeidet. Vi har fått med en meget god forsker; Orlogshistoriker cand. mag. Hans Christian Bjerg. Han var i 21 år overarkivar ved Rigsarkivet og sjef for avdelingen Forsvarets Arkiver. Mellom 1974-2016 var han den danske marinens orlogshistoriker og historisk konsulent. Redaktør av Marinehistorisk Tidsskrift 1967-78, og er nå redaktør av Tidsskrift for Søvæsen. I 1980 gav han ut ”Danske Orlogsskibe 1680-1860, I-II”, og i 2010 bogen ”Dansk Orlogshistorie 1510-2010”. I 2017 var han også medutgiver av ”For Kongen og Flåten. Matros Trosners Dagbok 1710-14, I-II”. Det rr en glede å ønske varmt velkommen til Danmark.
|
|
Norge oppdatert 16.8.2018.
Kartleggingen av elementer under vann er iverksatt. Her er det primært restene fra fløtnings veier, tømmeranlegg, slipp og bolverk som skal dokumenteres. Undersøkelsene utføres i Strandfjorden, Rorevannet og Reddalsvannet. |
Oppdatert Norge: 7.8.2018.
Undersøkelsene på land er nå avsluttet, da man alt har nok funn for å stadfeste at stedet hadde funksjon i siste del av 1500 og 1600-tallet. Grunnmurer og funn indikerer en brukerperiode mellom 1570-årene og fremover. Neste fase nå er å dokumentere restene av slippen under vann. Her vil ingen graving gjøres, men kun dokumenteres ved skisser, film og fotografering under vann.
Undersøkelsene på land er nå avsluttet, da man alt har nok funn for å stadfeste at stedet hadde funksjon i siste del av 1500 og 1600-tallet. Grunnmurer og funn indikerer en brukerperiode mellom 1570-årene og fremover. Neste fase nå er å dokumentere restene av slippen under vann. Her vil ingen graving gjøres, men kun dokumenteres ved skisser, film og fotografering under vann.