Vil du vite mer om Nordisk Orlogsmarine, så gir den lille presentasjons filmen under et lite innblikk i hvem vi er og hva forskningsprosjektet arbeider med. Vil du vite litt mer om bidragsyterne, så klikk "OM OSS" i toppen. Her vil du finne en presentasjon av deltakere og samarbeidspartnere fra Norge, Sverige og Danmark
20. april 2020. For tiden sender NRK den nye danske dokumentarserien Kong Fredrik av folket, der første episode gikk den 19.4. Her er det gledelig å melde at Hans Christian Bjerg deltar, og demonstrerer sin så brede og gode historiske kunnskaper på flere felt. Serien kan kan anbefales, og følger historien om dronning Margrethes far, i en tid der verden går gjennom store forandringer. Den kan sees enten via NRK sine ordinære sendinger på NRK 1, eller via nettsidene til TV kanalen.
Februar 2020. Da er vi begynt på et nytt år, og det skal bli en glede å få ut de første publikasjoner. I mars måned vil vi ha de siste artiklene i hende fra deltakerne, og da skal den første boken settes sammen, og publiseres. Arbeidet fortsetter med nye momenter å forske på. Her er et lite blikk på den seneste ekskursjoner i Norge. Målet er å kartlegge de idag tapte veier hvor tømmeret ble fløtet fra innlandet ut i Strandfjorden. Med grunnlag i eldre tids kart fra 1668, er vi begynt å få indikasjoner på hvor de gamle vannveien gikk. Her er en liten rapport:
Oktober 2019. Da går Nordisk Orlogsmarine inn i en spennende fase der de ulike artikler skal redigeres sammen til sin første publikasjon. Vi fikk sensommeren/høsten den store gleden av møte Henrik Gjøde Nielsen i et flott og produktivt møte, men kanskje viktigst av alt - en sjanse til å omsider møtes. Relasjonen mellom landene styrkes ved slike møter. På turen var Geir Åsen og Johnny Østreim, og det var enighet i at prosjektets art er av så stor felles betydning, at man også ser for seg et fremtidig fellesskap i forskningen.
En fremtidig oppgave vil også være å se på de lengre historiske liner i perioden før Orlogsskipene, og ikke minst - hva som ledet til denne utviklingen.
En fremtidig oppgave vil også være å se på de lengre historiske liner i perioden før Orlogsskipene, og ikke minst - hva som ledet til denne utviklingen.
Visste du at man til Orlogsskipet "St. Oluf" - bygget i Strandfjorden for den dansk-norske kronen mellom 1568-1570/72, - trengte 1 300 kvadratmeter med seil. Hadde man strippet skipet for disse kunne man trukket omtrent 130 tre-seters sofaer med alt tøy av behov. Til riggen gikk det med over 13 tonn med hamp for å lage nok tauverk.
nyhetsoppdatering august 2019.
Vi er kommet til august 2019. Smått om sen begynner folk å returnere til arbeidet etter det vi håper har vært en kjempefin sommer for alle. Det er en spennende høst vi har foran oss i vårt felles nordiske forskningsprosjekt. Her kommer noen små inntrykk fra turen vi fikk på våren/sommeren til Danmark. Det var en glede å treffe Hans C. Bjerg og ta med ny kunnskap i prosjektet, og få formet en god, faglig strategi videre.
presentasjonsfilm om nordisk orlogsmarine
NYHETS OPPDATERINGER i kronologisk rekkefølge
24. mai 2019. Møte på Nyholm, København med Hans C. Bjerg. Det ble et inspirerende møte med en av de virkelig store mentorene innen forskning på den dansk-norske flåten i perioden på 1500-1600-tallet. Johan Benad Ugland og Geir Åsen fikk ervervet mye nyttig kunnskap og ble tatt med ut på batteriet sixtus for guiding. Her ble også tatt mye film som skal brukes i den nye dokumentaren. Slike møter er viktige, og styrker båndene mellom alle de som er med i prosjektet. Vi retter en stor takk til Hans for den alltid så gode danske gjestefriheten og mottakelsen.
Over t.v. Hans C. Bjerg og Johan Benad Ugland i interessant diskusjon om emnet. I bakgrunnen skimtes deler av den gamle reden. Til høyre, Hans C. Bjerg og Geir Åsen.
Hilde Inntjore tiltrer som Studieleder 8-13 utdanningene ved UIA
Det er en glede å gratulere ph.d Hilde Inntjore med hennes nye stilling som studieleder 8-13 utdanningene, ved Avdeling for lærerutdanning ved UiA. Hun har tidligere arbeidet som år som EU-rådgiver i Forsknings-administrativ avdeling. Det er en glede å ha en dyktig fagperson som henne med oss Nordisk Orlogsmarine sitt prosjekt, og kartleggingen av tidsepoken fra 1200-1600-tallet. Hun tok sin doktorgrad i 2018 med avhandlingen "Kirkeorganisasjoner i Stavanger bispedømme ca. 1250-1500" ved Universitetet i Bergen.
HENRIK Gjøde nielsen utnevnt til ny direktør og forskningssjef ved nordjyllands kystmuseum
|
7. februar 2019. Det er svært gledelig å kunngjøre at vår dyktige kollega i Danmark, ph.d. Henrik Gjøde Nielsen er utnevnt til direktør på Nordjyllands Kystmuseum i en kombinert stilling som museumsdirektør og forskningssjef.
Henrik Gjøde Nielsen har siden 1. januar 2018 vært konstituert direktør for Kystmuseet. Formann for museets bestyrelse Per Frank Hansen sier om utnevnelsen: Vi har utpekt en direktør, som besitter den solide faglige og ledelsesmessige erfaring, som er forutsetningen for et veldrevet museum, og har den offensive energi, der skal til for at drive museet frem i et stadig mer komplekst landskap, som stiller flere og nye krav til museene. Les Pressemelding her. |
|
Nordisk Orlogsmarine har formet sin offisielle logo. Logoen tufter på Nordisk historie der de tre løvene er hentet fra dronning Margrete 1. sitt våpenskjold for Kalmarunionen som forente Norge, Sverige og Danmark politisk mellom 1397-1523. Dette skal symbolisere et nytt samarbeide i form av tverrfaglige forskning mellom de tre land slik Nordisk Orlogsmarine ble stiftet for. Året 2017 innskrevet med romertall i bunnen - er året da samarbeidet ble innledet. Skjoldet skal henvise til den militære bakgrunn i orlogsskipene.
|
beregning av behov for jernbolter, malm og trekull
1. februar 2019. De første beregninger av behovet for jernbolter, malm og trekull er nå ferdig. Det var en glede og få bistand fra ingeniør Anders Ahlgren ved samlings enheten i Vasa Museet i Stockholm. Han er den som best kjenner de tekniske elementene ved Vasa skipet, der skipet i seg selv er en unik kilde for slike detaljer. Komparativt fikk man frem de mest sannsynlige tall for både Vasa skipet og St. Oluf. Behovmengden var utrolig, og understreker hvor stor industri bygging av slike skip var. Eksempelvis ville man hatt behov for 388 lastebilturer bare med trekull på planet, for å få frem nok til å produsere de vel 8 500 jernboltene St. Oluf krevde. Her beregnet med en bil som tar 10 kubikkmeter per lass. Foto: Vasa Museet i Stockholm.
Et område med radius på 1,25 km gjenskapes slik det sto i 1570
Januar den 25. For å avdekke samtlige elementer rundt skipsbyggingen blir alt fra det som kalles sentralt område, til de ytre periferier undersøkt. Med dette menes at førstnevnte er nærområdet til der verftet lå, og ytre område er innlandet og lenene der andre materialer, arbeidsfolk, malm eller annet kom fra. For å rekonstruere byggeområdet riktig, er det med støtte fra Johan B. Ugland hentet inn data fra firmaet Rambøll sin avdeling i Kristiansand. Derved får vi den beste 3-D landskapsmodellen som kan oppdrives i 2019. Denne er grunnlaget for alle de kommende 3-D objekter som skal på plass, og stå som et eksempel på skipsbygging i epoken. Periferien i det sentrale punkt strekker seg så 1,25 kilometer i alle retninger fra midtpunkt på Tjorestrand. Derved vil hele området angitt i ovenstående kart være med, og vise området slik det så ut rundt 1570.
Photogrammetry løsning og kildegrunnlag fra norsk folkemuseum
Januar 2019. Den første visualiseringen av et orlogsskipsverft på 1500-1600-tallet skal fremvises i år. Arbeidet med detaljene til 3-D modellen - som også skal legge fundamentet for VR løsningen - er kommet godt igang. I januar ble det foretatt fotografering av bygninger ved Norsk Folkemuseum, Bygdøy i Oslo for å fremstille disse korrekt. Løsningen i dette tilfellet blir ved photogrammetry. Derved vil endelig løsning bestå av både 3-D, green screen og photogrammetry i en kombinasjon som vil gi et svært levende inntrykk.
Visste du at det gikk med 2. 706 kubikkmeter tømmer for å bygge "St.oluf"?
En ny beregning av hvor store mengder tømmer som gikk med for å bygge det store Orlogsskipet "St. Oluf", viser at tallet er tett oppunder 2 706 kubikkmeter eik og furutømmer, hvor 2000 trær var av eik og 3012 av furu. Omregnet i hogstfelt - ville man hatt behov for rundt 90 mål skog. Dette tilsvarer mer en 12 fotballbaner. Skipets egenvekt var 2400 tonn. Så kan man jo fable litt videre over hvor mange arbeidsfolk som trengtes for å hugge alt dette med samtidens redskaper, frakte det og tilpasse hver del. Dette var bare en del av mye annet, for her var store mengder malm, jernprodukter, segl, rigg, tauverk med mer også av behov. - Vi begynner så smått å ane proporsjonene av verftenes dimensjoner i tiden.
Siste nyheter innen 3-D og VR.
I tampen av året 2018 er det gledelig å kunne konstatere at flere av årets bachelorstudenter ved UiA vil ta del i forskningsprosjektets visualiseringsmål. Under godt oppmøte ble de presentert oppgave beskrivelsen, der det skal bli en glede å samarbeide med dem fremover. Klarer man å engasjere de unge sin interesse mot forskning i et slik prosjekt, så har vi fått plassert prosjektet der vi ønsker med en tverrfaglig plattform som fungerer svært så positivt.
I tampen av året 2018 er det gledelig å kunne konstatere at flere av årets bachelorstudenter ved UiA vil ta del i forskningsprosjektets visualiseringsmål. Under godt oppmøte ble de presentert oppgave beskrivelsen, der det skal bli en glede å samarbeide med dem fremover. Klarer man å engasjere de unge sin interesse mot forskning i et slik prosjekt, så har vi fått plassert prosjektet der vi ønsker med en tverrfaglig plattform som fungerer svært så positivt.
Siste nytt feltundersøkelser
Høsten er kommet og i Norge benytter vi de siste muligheter for å arbeide ute i felt. I det nærliggende område rundt byggestedet i Strandfjorden blir nå de gamle kløv og vei-far som tømmeret brukte på sin ferd ned til byggested - og for utskiping kartlagt. Å selv ta beina fatt ute i skog og hei med lokale folk er viktig, for da ser en hva som var praktisk mulig, og hva som finnes av bevarte veier, stier og ramper. Les mer under siste nytt.
Høsten er kommet og i Norge benytter vi de siste muligheter for å arbeide ute i felt. I det nærliggende område rundt byggestedet i Strandfjorden blir nå de gamle kløv og vei-far som tømmeret brukte på sin ferd ned til byggested - og for utskiping kartlagt. Å selv ta beina fatt ute i skog og hei med lokale folk er viktig, for da ser en hva som var praktisk mulig, og hva som finnes av bevarte veier, stier og ramper. Les mer under siste nytt.
Tverrfaglig forskning er en bedre måte å
analysere fortiden på, og vil gi spennende resultater.
analysere fortiden på, og vil gi spennende resultater.
St. Oluf (1570-1600) i Strandfjorden. Maleri av Carl B. Hestman.
En stor takk til sponsor av dette nettstedet
Copyright 2018 Nordisk Orlogsmarine. All rights reserved
Design: Deltakere av prosjekt.
Web-master
Design: Deltakere av prosjekt.
Web-master
